The Best

Lionel Messi stakk av med FIFAs «The Best»-pris som gis til den beste spilleren mellom perioden 16. juli 2018 – 19 juli 2019

Elsk dem eller hat dem – individuelle priser både gleder og provoserer. Denne kvelden gitt dog prisen til det man med blårødt hjerte kan kalle rett mann. Til stående applaus mottok argentineren prisen etter 36 mål og 13 målgivende i ligaen, og 51 mål på 50 kamper totalt for FC Barcelona. Messi setter med dette også rekord som eneste som har vunnet prisen seks ganger.

Nominert til Puskás

Vår mann var også nominert til Puskás-prisen for sesongens mål, for den frekke fulltrefferen mot Real Betis, men 18-årige Dániel Zsóri fra Ungarn stakk av med prisen for sitt nydelige brassespark for Fehérvár.

Messi fikk også plass på årets lag der også Frenkie de Jong representerte FC Barcelona

Preview: Villarreal CF (H)

I ligaens sjette runde skal Barça møte Villarreal på Camp Nou, hvor de blårøde må prøve og snu den dårlige formen – ikke minst etter tapet mot Granada forrige runde

Det har vært langt fra noen god start på 2019/2020-sesongen for Valverdes menn, og etter 2–0-tapet mot Granada sist lørdag begynner tålmodigheten å ta slutt for mange culés verden over. Over lengre tid har har spekulasjonene om Valverdes tid i klubben er omme florert, og etter det sterkt følelsesmessige tapet mot Liverpool i fjorårets Champions Leauge vil mange ha en endring. (Noe også Tommy Granli Muniz og Tobias Storruste Dahle i redaksjonen har delt sine tanker om)

Usikker framtid for Valverde

Hovedpersonen selv har uttalt at han som manager ikke kan annet enn å føle seg ansvarlig for de dårlige prestasjonene, men fornekter samtidig noe «krisetilstand» i klubben:

– Krise? Dette er sånn det kan være i fotballverdenen. Du kan komme deg inn i en krise på et par-tre dager, men så komme deg like kjapt ut av den.

– Tidligere sesonger har vi vært mye mer stabile og hatt en tydelig fordel ovenfor de andre lagene, men denne sesongen har vi ikke startet godt.

Valverde mener selv han ikke tror stillingen hans som manager, på tross av de dårlige resultatene, er truet. En ting er i alle fall helt sikkert; det eneste som gjelder nå er å reise seg og skaffe seks poeng denne uka – og det starter i morgen, hjemme mot Villarreal.

Tirsdagens gjester med bedre seriestart enn oss

Villarreal CF har hatt en noenlunde lik start på sesongen som Barcelona FC resultatmessig. Faktisk ligger «den gule ubåten» ett poeng foran katalanerne med åtte poeng på de fem første kampene, Barça med sju. I helgen kapret de tre av de poengene i en hjemmeseier mot Valladolid som endte 2–0.

Dette er troppen som skal sikre tre poeng for Valverde tirsdag kveld: Ter Stegen, N. Semedo, Piqué, Sergio, Todibo, Arthur, Suárez, Messi, O. Dembélé, Neto, Lenglet, Griezmann, Aleñá, S. Roberto, F. De Jong, Vidal, Junior og Ansu Fati.

Hvem? FC Barcelona – Villarreal CF
Hva? La Liga, runde 6
Hvor? Camp Nou, Barcelona, Spania
Når? Tirsdag 24. September

Nå er det nok

FC Barcelona opplever en dyp identitetskrise. Det er på tide å ta grep.

I alle storklubber rundt omkring stilles det høye krav til underholdning, så vel som resultater. I Barcelona, i enda større grad enn i de fleste andre klubber, stilles det også svært strenge krav til en helt konkret spillestil.

Barcelona er unike i så måte. Begreper som «Barça-DNA» og «Barça-fotball» er betegnelser som kanskje beskriver en utopi, mer enn fotballen Barcelona faktisk spiller selv. Alle trenere som kommer til Barcelona får derfor en utakknemlig oppgave. Jeg pleier å si at Pep Guardiola ga oss alt, men tok fra oss forstanden. Ofte er kravene som stilles urettferdige og nærmest uoppnåelige.

Et godt bilde på dette er reaksjonene som ventet Luis Enrique etter hans første sesong i klubben. Barcelona vant ligaen, cupen og Champions League, og ble med det den første klubben i historien til å vinne en trippel for andre gang. Likevel ønsket en del supportere å fjerne Luis Enrique da sesongen var ferdigspilt. Hvorfor? Barcelona vant ikke med stil.

Under Luis Enrique spilte Barcelona i 4-3-3, den klassiske «Barça-formasjonen», samt 3-4-3 i helt spesielle tilfeller. Enkelt forklart forfektet han en mer direkte fotball enn Guardiola. Med MSN langt der fremme handlet det meste om å få ballen opp til dem så raskt som mulig. Med en slik angrepsrekke kamufleres gjerne en del problemer; blant annet medførte denne måten å spille på at midtbanen ble neglisjert.

Luis Enrique gjorde åpenbart en god jobb som Barça-sjef. De ni titlene, de 275 poengene og de 337 seriemålene laget anskaffet under hans ledelse vitner om det. Likevel var det under ham at den negative trenden med kalas-tap på bortebane i Europa for alvor begynte. I 2016 tapte Barcelona 0-2 for Atlético Madrid på Vicente Calderón. Året etter tapte de 0-4 for PSG på Parc des Princes, og 0-3 for Juventus på «Lo Stadium».

Dessuten mislyktes klubben med veldig mange spillerkjøp med Luis Enrique ved roret; Denis Suárez, André Gomes, Lucas Digne, Paco Alcácer, Aleix Vidal og Arda Turan, for å nevne noen. Uten bærebjelkene i laget (Piqué, Busquets, Iniesta, Messi, Suárez) ville konsekvensene vært enda større.

Da Luis Enrique forlot Barcelona etter 2016/17-sesongen ønsket klubben å ansette en trener som kunne tilføre laget mer stabilitet. Bananskallene klubben skled på under Luis Enrique, ofte på svært ugunstige tidspunkt, var en tendens man ønsket å luke vekk. At Real Madrid vant Champions League to sesonger på rad gjorde nok ikke begjæret etter å vinne den turneringen mindre heller.

Ernesto Valverde fremstod som en naturlig kandidat.

* Han hadde, som Pep og Lucho, en fortid i klubben

* Han hadde levert gode resultater i Athletic Club; på fire sesonger tok baskerne to 7.plasser, én 5.plass og én 4.plass

* Han maktet å redusere antall innslupne mål etter Marcelo Bielsa med hele 40 prosent

* I tillegg var han flink til å slippe til de unge

Mange Barcelona-supportere var avmålte til ansettelsen av Valverde, men likevel har jeg inntrykk av at de fleste stort sett var forsiktig optimistiske. Personlig var jeg positiv til ideen om å spille i 4-2-3-1, med Messi i 10-errollen. Jeg følte at tiden var inne for å rendyrke Messi i den rollen, med en hardtarbeidende spiss (Suárez) foran seg. Jeg var heller ikke fremmed for å øke soliditeten i laget, og i forsvaret spesielt. Samtidig var jeg skeptisk til Valverdes offensive repertoar. Ville fotballen hans begeistre, nå som han hadde noen av verdens beste offensive spillere til disposisjon?

Historien kan du, men for ordens skyld; Valverdes inngang i klubben var preget av mye utenomsportslig uro. Neymar – arvesølvet, kronprinsen, Messis arvtager, og så videre – forsvant, og da sesongen begynte stod man igjen med Gerard Deulofeu som det beste alternativet som venstreving. Et mistillitsforslag ble reist mot klubbens sittende president, Josep Maria Bartomeu. I tillegg var det stor politisk uro i regionen.

Samtidig var Zidanes Madrid på sitt beste. De hadde vunnet ligaen og Champions League få måneder i forveien, og i Supercopa de España utspilte de Barcelona etter noter. Seriemesterskapet fremstod nærmest i Madrids hender allerede før seriestart.

Som du vet vant Barcelona ligaen i 2017/18-sesongen, i tillegg til at de vant cupen for fjerde sesong på rad. Og de gjorde det sågar i 4-4-2! Valverde tapte bare én seriekamp i sin første sesong som Barcelona-sjef, og Barça vant ligaen suverent. Fadesen i Roma var en ripe i lakken som det gikk an å leve med. Et arbeidsuhell. Støyen rundt klubben, fraværet av Neymar og den enorme avstanden ned til Real Madrid (i ligaen) gjorde det vanskelig å kritisere Valverde. Selv for det kravstore Barcelona-publikumet.

Laget slapp inn kun 29 mål i løpet av sesongen; åtte færre enn i Luis Enriques siste sesong. Med Luis Enrique tok Barcelona henholdsvis 94, 91 og 90 poeng i ligaen. Valverde tok 93 poeng i sin første sesong.

I takt med tiden ble bærebjelkene i laget eldre. Helt til siste slutt spilte Iniesta aldri en dårlig kamp, men han tilførte heller ikke veldig mye løpskraft. Dette førte til at Rakitic måtte gjøre mye av «drittjobben» for Iniesta, Busquets og Messi. Og selv om Iniesta var en kreatør, så ga det ikke veldig stort utslag i målpoeng. Med Luis Suárez på et lavere nivå enn det han hadde vært på i de foregående sesongene måtte Lionel Messi bære byrden nokså alene. I Valverdes første sesong scoret Barcelona 116 mål i La Liga og Champions League. Lionel Messi var direkte involvert i 60 (51,72%) av dem.

Men ble Barcelona egentlig bedre defensivt med Valverde?

To av de beste spillerne i Barcelona i 2017/18-sesongen (etter Messi) var Marc-André ter Stegen og Samuel Umtiti. I henhold til «Expected Goals Against» (xGA) skulle Barcelona egentlig sluppet inn 41,62 mål. Barcelona hadde også flere skudd imot per kamp (11,7) i 2017/18-sesongen enn i 2016/17-sesongen (9,4). I tillegg hadde Barcelona færre skudd per kamp, 15,3 mot 17,1. De scoret også vesentlig færre mål; 99 mot 117 i Luis Enriques siste sesong.

Både Ousmane Dembélé og Philippe Coutinho var spillere man i utgangspunktet ønsket seg. Dembélés skademareritt begynte nesten før han rakk å knyte på seg støvlene, mens Coutinho leverte ganske bra i sitt første halvår i klubben. Med Ousmane Dembélé, Philippe Coutinho, Arthur Melo, Malcom, Clément Lenglet og Arturo Vidal i stallen foran Valverdes andre sesong, så Barcelona plutselig sterkere ut enn på veldig lenge. Arthur Melo viste seg som en åpenbaring; endelig hadde Barcelona greid å erstatte Xavis funksjon. Også Ousmane Dembélé viste glimt av storhet. Når han ikke var skadet, selvsagt.

Valverde endret tallmønster fra 4-4-2 til 4-3-3 foran 2018/19-sesongen. Men med offensive backer på overlapp fikk Barcelona et stort problem med å dekke rommet som oppstod bak de angripende spillerne. Dette rommet måtte ofte Rakitic dekke, som på tross av stor løpskraft manglet tilstrekkelig tempo og forflytningsevne. Det kan forklare noe av grunnen til at Barcelona slapp til tre ganger så mange kontringer i 2018/19-sesongen enn i 2017/18.

Tallenes tale i 2018/19-sesongen er oppsiktsvekkende; Barcelona tok seks poeng mindre i ligaen enn i 2017/18-sesongen. De scoret 90 mål, mot 99 mål sesongen før og 116 mål i Luis Enriques siste sesong. De slapp inn syv mål mer enn i Valverdes første sesong, produserte kun 14,7 avslutninger på mål per kamp mot 15,3 sesongen før, og de slapp til 10,8 skudd per kamp. Under Luis Enrique slapp man til mindre enn 10 skudd per kamp i snitt hver sesong. I tillegg reduserte antall mål i åpent spill seg betraktelig. Barcelona scoret 75 seriemål i åpent spill i Valverdes første sesong. I 2018/19-sesongen ble dette tallet redusert til 61. Messis gudbenådede frisparkfot har trolig dekket over det faktum.

Siden Pep Guardiola ble ansatt i 2008 er Ernesto Valverde den Barcelona-treneren med lavest seiersprosent.

Valverdes 87 poeng i La Liga 2018/19 er også den laveste poengsummen Barcelona har tatt de siste ti sesongene, delt med nevnte Martinos 2013/14-sesong, og Guardiolas første sesong i klubben.

Samtidig har Real Madrid hatt sin svakeste periode i moderne tid. Deres to siste sesonger er de to verste de elleve siste sesongene, med klar margin.

Alarmklokkene uler

Da Barcelona ble rundspilt og ydmyket på Anfield på slutten av forrige sesong begynte det for første gang å brenne under føttene til Valverde. Roberto Martínez og Ronald Koeman ble lansert som mulige etterfølgere. Da man i tillegg så uinspirerte ut, og tapte cupfinalen mot Valencia, var det svært mange som ønsket å fjerne Valverde.

Innad i klubben var det stor uenighet om veien videre, men sentrale aktører i spillergruppa ønsket å beholde Valverde. Jeg mener at klubben tok en riktig avgjørelse, fordi:

1) Å plutselig ansette en ny trener, som for eksempel Roberto Martínez, virker planløst. En treneransettelse må planlegges nøye. Jeg tror ikke Martínez ville vært rett mann, verken da eller nå.

2) De beste kandidatene til jobben var neppe tilgjengelige. Erik ten Hag måtte blitt forberedt på oppgaven, mens Ronald Koeman har kontrakt med det nederlandske A-landslaget frem til VM 2022. Han kommer ikke til å forlate den posten før etter EM 2020, tidligst.

3) Det ville vært helt uaktuelt å sparke Valverde hvis Barcelona ikke hadde kollapset på Anfield. Da tror jeg Barcelona også ville vunnet cupfinalen og Champions League-finalen. At Barcelona tapte 0-4 i den kampen handler om mye mer, og kanskje også om noe helt annet, enn Valverde. Dette er en tendens som heller handler om et klubbkompleks, en svak mentalitet som har fått lov til å vokse seg betydelig. Champions League handler, mer enn noensinne, om nettopp mental styrke.

Valverde har levd under et enormt press som Barcelona-sjef, særlig på grunn av det man gjerne betegner som traurig og grå fotball. Spillestilen er veldig langt unna Barça-idealet. Underholdningsverdien er lik null, med periodevise unntak på Camp Nou. Når ikke engang resultatene er gode nok, da må jeg spørre; hva er det egentlig som gjenstår?

Etter det forsmedelige 0-2-tapet for Granada i helgen syns jeg alarmklokkene ringer høyere enn noensinne. Barcelona har bare tatt syv poeng på fem kamper. Det er den svakeste poengfangsten siden 1994. I tillegg har bortekomplekset vokst seg enda større; på de siste åtte kampene som ikke har blitt spilt på Camp Nou har ikke Barcelona vunnet. De har spilt tre uavgjorte kamper, de har tapt fem og de har 5-15 i målforskjell.

I går, mens jeg satt og så Manchester Citys nedsabling av Watford, havnet jeg i en diskusjon med en venn av meg; en diskusjon om hvilket lag som hadde det høyeste toppnivået i verden. Ikke overraskende var vi i utgangspunktet enige om at det laget var Manchester City, selv om jeg hadde en innvendig: Når Messi har dagen, så er han god nok til å heve Barcelona over Manchester City, selv når de leverer på sitt beste.

Det «beviset» mener jeg vi fikk 1. mai i år, da Barcelona slo Liverpool 3-0 på Camp Nou – et Liverpool som var fullt på høyde med Barcelona, og vel så det. Problemet er at jeg tror at denne sesongen kommer til å markere en ny æra for Lionel Messi. Jeg tror at han kommer til å være verdens beste fotballspiller også i 2019/20, men jeg har en følelse av at han ikke kommer til å levere på «Messi-nivå» på samme måte lenger. Barça-kapteinen har rukket å fylle 32 år. Og selv om han har sett umenneskelig ut de siste ti-tolv årene, så er han nok ikke det. Dessverre.

Når vi snakker om mislykkede spillerkjøp, antall poeng, mål, sjanser og andre statistikker, så er de nødt til å sees i kontekst. For eksempel er det ikke trenerens jobb å hente spillere, selv om de har en stor del av ansvaret for utviklingen av de som hentes. Valverde sammenlignes med to av de beste trenerne i klubbens historie; Pep Guardiola og Luis Enrique. Materialet Valverde har å velge i er åpenbart dårligere enn det hans nevnte forgjengere hadde. Med Piqué (32), Busquets (31), Messi (32) og Suárez (32) langt over sin beste alder er det snart noen andre som må bære ansvaret.

Uten Messi er Barcelona milevis unna lag som Manchester City og Liverpool; etter min mening de to beste fotballagene i verden akkurat nå. Med kjøpet av Frenkie de Jong, og med Arthur Melo som kom inn forrige sesong, er det grunn til optimisme på vegne av klubbens fremtid. At Valverde ikke skal forvalte den bør være klokkeklart. Spørsmålet er om han bør få sitte sesongen ut.

Veien videre, Valverde?

La Liga-ekspert, Strive-kommentator og LaLigaLoca-vert, Magnar Kvalvik, mener at Valverde bør fjernes, men ikke før etter sesongen.

– Slik jeg har forstått det uttrykte nøkkelspillerne/kapteinsgruppa ønsker om at Valverde skulle fortsette etter forrige sesong, og dermed er det i grunn et resultat av deres eget verk vi ser nå. Det virker vanskelig og forhastet å sparke ham i sesong, men jeg har vanskelig for å se for meg at spillerne har samme standpunkt i mai 2020, som i mai 2019.

Kandidaten Kvalvik lanserer til å ta over etter Valverde bør ikke overraske noen.

– Jeg tenker at Barcelonas ledelse bør gå i samtaler med Ajax så fort som mulig og avtale et arbeidsforhold med Erik ten Hag, gjeldende fra og med neste sesong. Dette er en mann for både fremtid og nåtid, og en jeg tipper ville ha tilført umiddelbar entusiasme blant både fans og spillere. Jeg stiller meg tvilende til at en midlertidig løsning innen sesongslutt gjør det.

Jeg er helt enig med Kvalvik i at Erik ten Hag bør overta roret fra og med sommeren 2020. Den talentfulle treneren kom til Ajax fra Utrecht, og var før det trener for Bayern Münchens reservelag. I Tyskland jobbet han tett med Mathias Sammer og Pep Guardiola, og lærte spesielt mye av sistnevnte. Særlig inspirert ble ten Hag av Guardiolas øye for detaljer. Da ten Hag kom til Utrecht endret han på det meste. Ettersom klubben ikke hadde økonomi til å hente forsterkninger på overgangsmarkedet måtte andre grep tas. Profesjonelle banemenn fra den lokale golfklubben ble ansatt til å forbedre treningsbanen, spillernes kosthold ble kontrollert, treningsmengden økte og hver minste lille ballberøring og bevegelse ble analysert. Hørt det før?

Den 49 år gamle nederlenderen beskrives som en fotballnerd. Han er svært målrettet og dedikert, og i likhet med Guardiola er ten Hag opptatt av å spille seg ut bakfra og holde ballen i laget. Som oftest spiller Ajax i en 4-3-3/4-2-3-1-variant, med den fremste midtbanespilleren i en slags tierrolle. En annen ting ten Hag har plukket opp i lære hos Guardiola er evne og vilje til taktisk fleksibilitet, hvilket vi så i Champions League forrige sesong. Han er flink til å tilpasse taktikken ut ifra motstanderen, og spillestilen hans minner litt om en modernisert utgave av tiki-taka.

Hvis Barcelona-styret besitter litt fotballkompetanse, så tar de kontakt med Ajax så fort det lar seg gjøre.

Det jeg imidlertid er uenig med Kvalvik i er at Valverde bør få sitte resten av sesongen. Jeg ser nemlig ikke hvordan han skal klare å redde stumpene. Quique Setién, som har gjort det godt for Las Palmas og Real Betis, har vært helt åpen om at han kunne tenke seg å trene Barcelona. Setién er ledig på markedet, og spiller en ballbesittende fotball som begeistrer. Prinsippene i spillestilen hans har klare likhetstrekk med det vi kaller for «Barça-fotball».

Jeg mener at Barcelona bør undersøke muligheten for å skaffe seg Quique Setién på et vikariat ut 2019/20-sesongen, før Erik ten Hag tar over permanent. Jeg er ganske overbevist om at det ville styrket klubbens muligheter denne sesongen, og at det ville vært mulig å gjennomføre. Hvis Quique Setién skulle overprestert ville det uansett vært logisk å ansette Erik ten Hag, da jeg mener han bør være en opplagt permanent løsning.

Ernesto Valverde har forspilt sin siste sjanse for mitt vedkomne.

Det er nok.

Kilder: StatsBomb, Football Made Simple

Magikeren som gjør gråstein av gull

Hvor lenge skal dette vare? Når skal de dresskledde i gutteklubben Grei på kontorene til Camp Nou agere? Som så mange andre er jeg mektig lei av hele prosjekt Valverde. Denne saken oppsummerer noen av mine tanker og meninger rundt dagens utgave av Barcelona.

Jeg har vært motstander fra dag en. Jeg har aldri ønsket meg Ernesto Valverde som trener. Likevel fortjener alle en sjanse når de først blir tildelt tilliten fra styret. Ja, vi har vunnet serien de to siste årene, men er titler det viktigste? Nei, det er det ikke. Når man sakte, men sikkert ruinerer en fotballfilosofi som har stått stødig i store deler av de siste 50 årene – ja, da er det på tide å svelge stoltheten og levere sin resignasjon. Jeg er sterkt i mot trenerbytter midt i sesonger, men nå er det faktisk på tide.

Denne Barça-utgaven minner mer om Barcelona under de turbulente årene før Frank Rijkaard tok over. Et Barça uten sjel, glede, underholdningsverdi og lidenskap! Vi har brukt mange tonn med pesetas de siste årene til spillerkjøp. Vi har kjøpt den ene stjernen etter den andre, men under prosjekt Valverde gjøres det som tidligere var gull om til gråstein.

Se på Philippe Coutinho, en spiller ethvert lag hadde trengt. Under Valverde har han spilt i minst fem forskjellige posisjoner, og blir bare mer og mer usikker på om han fortsatt har glede av å leike med lærkula. Alle menneskekjennere kunne tydelig lese ansiktsuttrykket til brasilianeren. Det bar preg av tomhet, usikkerhet, mangel på selvtillit og så videre. Hvordan kan en så elegant og knallgod spiller bli gjort om til en middelmådig løkkespiller?

Så har vi Ousmane Dembélé. En spiller som dominerte i Bundesliga og hadde alle forutsetninger til å bli en verdensstjerne i Barcelona. I Catalonia har han blitt gjort om til en gutt som heller vil spille FIFA til langt på natt enn å delta på treningene til laget. Han «faker» sykdom for å slippe treninger og unngår møter med Barcas medisinske apparat når han er skadet. Han har rett og slett fått ekstremt dårlige holdninger etter at han gikk til Barcelona. Nei, man kan ikke legge all skylda på Valverde, men Dembouz er nok en spiller som har forråtnet og visnet under Valverdes ledelse.

Det er fortsatt for tidlig å nevne Antoine Griezmann i denne sammenhengen, men av det vi har sett hittil denne sesongen så minner han mer om en blek utgave av Danny Ings enn den verdensstjernen han var i Atlético. Han er tilnærmet usynlig i hver eneste kamp, og bidrar sjeldent med noe av verdi. Tiden vil vise om han også blir en flopp, noe det pr dags dato peker i retning mot.

Så har vi spillestilen. Hvilken filosofi spiller vi med? Hvilken formasjon? Hvilken taktikk? Det virker for meg som det er helt bingo, og opp til tilfeldighetene selv om vi vinner eller taper en kamp. Det er ingen rød tråd i spillet vårt. Ingen struktur og ingen strategi. Null og nada! Fotballgleden Barça var verdens største leverandør av er helt borte. Underholdningen vi alltid kunne sørge for det samme. Enkelte kamper spiller vi bra, men gjengangeren er det stikk motsatte. Det har blitt dørgende kjedelig! Det er opp til tilfeldighetene om vi underholder. Jeg kunne skrevet så mye mer om alt dette, men jeg orker ikke. Jeg har like liten energi som en skiløper som akkurat har gått Vasaloppet eller Marcialonga. Grunnen til det er Ernesto Valverde! Han tapper kroppen min for lyst og glede!

Jeg har fulgt Barcelona tett siden midten av nittitallet, men nå er jeg inne i min tyngste periode som supporter av denne ellers så fantastiske fotballklubben. Jeg ønsker å runde av med og informere dere om at jeg måtte beherske meg når jeg først valgte å dele noen av mine umiddelbare tanker etter tapet for Granada lørdag kveld. Nå er det nok! Barcelona må kvitte seg med den forbanna forkvaklede fotballfanatikeren som faktisk gjør gråstein av gull.

Referat/vurderinger: Granada (B)

Barcelona fikk en verst tenkelig start i Granada.

GRANADA CF 2 – 0 FC BARCELONA


Kampfakta
2′, 1–0 ved Azeez
66′, 2–0 ved Vadillo
Gule/røde kort:
Herrera, Soldado – Granada
Gerard Piqué, Luis Suárez, – Barcelona.

Junior-feil

Med Jordi Alba ute var mange spent på å se nyervervelsen Junior Firpo i aksjon. Unggutten kom fort i fokus, på en negativ måte. Det startet med at Lenglet ble knust såpass i en hodeduell at franskmannen ble liggende nede. Firpo virker å ha kontroll på nedfallsfrukten, men sleiver ballen til en motspiller. For å rette opp egen feil faller Firpo ned, men blir liggende midt mellom to motspillere, og enkelt driblet på rumpa. De to feilene førte til at Azeez kunne stange Granada i ledelsen før to minutter var spilt.

Førsteomgangen i sin helhet ble en lite severdig affære. Med en ledelse var Granada mer enn fornøyd med å forsvare seg, og Barcelona slet med å skape de store sjansene. Griezmann ble løpende mye i mellom uten å utrette stort. Suárez virker mer og mer ferdig på toppnivå, og Roberto og Rakitic sentralt ble for lite kreative.

Sjanse-Fati andreomgang

Da lagene kom ut etter pause stod de to spillerne som tenner flest håp for Barcelona-fansen om dagen: Femdobbelt gullballvinner Lionel Messi, og 16 år gamle Ansu Fati. Les den setningen på nytt.

De to skulle vise seg som de farligste i blått i kveld, noe som dessverre sier veldig lite. På tross at de begge involverte seg med første spark på ballen – Messi som playmaker sentralt, og Fati som en dribleglad og farlig kantspiller – ble det med forsøket.

En annen innbytter som markerte seg med en gang var Vidal, som etter en VAR-situasjon gav bort straffe for en klønete hands etter under ett minutt på banen.

Med det ble det enda et poengtap på Barcelona, som nå står med kun to seire på fem kamper.

Spillervurderinger

Ter Stegen 2:
Får gjort lite med baklengsmålene. Står riktig og blir, som flere andre, spilt ut på 1–0. Dyktig som hindrer et nytt baklengs i andreomgang, på tross av å bli sparket i hodet, men må plukke ut en ny ball av nettet etter et straffemål.

Semedo 2:
Får gjort lite på høyrebacken i den første omgangen, og tendensen fortsetter på venstrebacken i den andre.

Piqué 2:
Får mye juling i en tøff kamp, og har en pågående feide med Soldado frem til Granada-spilleren blir tatt av. Lurvete i spillestilen, mangler trygghet bakover, og blir ikke den igangsetteren han kan være på sitt beste.

Lenglet 2:
Må få tilsyn av støtteapparatet etter duellen som fører til 1–0, og er uheldig som blir skadet. Fortsetter kampen, men mangler som sin makker tryggheten bakover, og sliter mye når Granada kontrer.

Junior Firpo 1:
En kjedelig introduksjon for unggutten som kjør to personlige feil som leder til 1–0. Fortsetter med å gjøre personlige feil i førtseomgang, og blir tatt av i pausen. Herfra går det bare opp.

de Jong 4:
Ett av få lyspunkt i førsteomgang. God defensivt, stør om seg med pasninger og finner muligheten til å være med fremover til tider. I denne kampen kunne Barcelona trengt kreativiteten til Frenkie lengre frem på banen, men det kan ikke hollenderen noe for. Fortsetter i andreomgang, og får bedre arbeidsforhold av Messi og Fati.

Roberto 1:
Undertegnede måtte sjekke at Roberto faktisk fullførte kampen, da altmuligmannen var helt usynlig gjennom så og si hele kampen. Ønsker ikke spille back, men virker ikke å fortjene spilletid på midtbanen i nær fremtid.

Rakitic 1:
Magler kreativitet i kveld, og sammen med Roberto skaper midtbanen ingen ting mens Rakitic er på banen. Blir tatt av for Vidal i andreomgang, fortjent.

Carles Pérez 2:
Finner seg ikke til rette på banen og blir lite involvert, hverken positivt eller negativt, mye for å gjøre plass til Griezmann. Blir ofret for å gi plass til Messi og Fati i pausen, kanskje noe urettferdig, men laget trengte en boost.

Suárez 1:
Treg, lite bevegelig, og mangler killerinnstinktet. Er Suárez ferdig på toppnivå? Kanskje tidlig å si, men i dag virker det sånn. El Pistolero er mer opptatt av å krangle enn å spille ball, og utretter så og si ingen ting.

Griezmann 2:
Prøver å finne rom, men blir løpende mye i mellom. Klarer ikke sette preg på førsteomgangen. Viser innsats når laget spiller noe bedre etter pause, men innsats alene er ikke nok til godkjent på dette nivået.

Innbyttere:

Messi 4:
Starter overraskende på benken, og får sine første 45 La Liga-minutter etter pause. Bare hans tilstedeværelse er nok til å gi laget et løft, men Messi får ikke resultater på tross av gode initiativ. En Messi i toppform hadde scoret på fremspillet fra Fati, men argentineren har knapt spilt fotball siden Copa América, og viser at selv rusten er han bedre enn de fleste lagkamerater.

Fati 4:
Frisk, uredd og skaper mye på sine 45. Er til tider den beste når han er på banen, og viser at han har det som skal til for å spille på dette nivået. Gjør seg fortjent til mer spill fremover, på tross av å enda ikke ha spilt for B.laget.

Vidal 2:
Hvorfor Vidal kommer inn når Barcelona sliter med kreativiteten og Arthur sitter ved siden av Vidal er noe kun Valverde kan svare på, men det er ikke Arturo sin feil. Klarer på klønete vis å gi bort straffe etter VAR og hands, noe som punkterer kampen. Blir en støttespiler til mer kreative spillere som Fati, Messi og de Jong, og får ikke satt preg på spillet til Barça.

Er du enig i vurderingene? Diskutér!

Preview: Granada (B)

Lørdag kveld så skal Barcelona møte Granada i den femte uken i La Liga.

Lagform

Barça slo Valencia 5-2 forrige uke i La Liga, og spilte 0-0 borte mot Borussia Dortmund i Champions League. Så langt denne sesongen så har ikke de hatt den beste tenkelige starten, og ligger for øyeblikket på femte plass på tabellen med syv poeng. På den andre siden så har Granada hatt en god start på sesongen, det nyopprykkede laget har vunnet to av sine fire første kamper. De spilte 4-4 mot Villarreal (B), tapte 1-0 mot serieleder Sevilla (H), vant 0-3 mot Espanyol (B) og vant 0-2 mot Celta Vigo (B). Det at de har gjort de bra mot lag som tradisjonelt anses som sterke gir dem nok håp om at de kan også overraske mot Barça. Akkurat nå ligger de rett bak dem på tabellen på sjette plass.

Lagnyheter

Begge lagene har en del spillere ute med skader eller suspensjoner. Hos Barcelona så er Umtiti, Dembele, og Alba er dessverre ute med skader for gjestene for øyeblikket. Vertene har ingen spillere ute med suspensjoner, men spillerne deres Alex Martinez, Neyder Lozano, Yan Brice, Fede Vico og Quini er alle registerte med skader, og vil mest sannsynlig ikke spille lørdag kveld.

Kampfakta

Hvem: Granada CF – FC Barcelona
Hvem: La Liga, uke 5
Hvem: Estadio Nuevo Los Cármenes, Granada, Spania
Hvem: Lørdag 21. September 21:00

Jordi Alba ute med hamstringskade

Jordi Alba måtte ut i gårsdagens oppgjør mot Dortmund i det 40. minutt til fordel for Sergi Roberto.

Backen har slitt med skader gjennom sin karriere og det er ikke første gang han sitter igjen med en hamstringskade. Klubben bekrefter dette, men sier bare at hans fremgang vil diktere lengden på skaden.

Ser vi på tidligere tilfeller der Alba har vært ute med hamstringskade har han vært på sidelinjen i alt fra 12 til 55 dager, ifølge transfermarkt.com. Skal vi tro rapportene fra de spanske mediene skal det være snakk om rundt to uker før Alba er tilbake.

Bør Ansu Fati få regelmessig spilletid?

Angriperen er ikke myndig og har enda ikke spilt kamper for Barça B. Likevel herjer han på førstelaget, men bør han få regelmessig spilletid der?

Det er ingen tvil om at den unge Bissauguineaneren har tatt publikum på Camp Nou, og resten av Fotball-Europa forøvrig, med storm. Ansu Fati har gått nærmest direkte fra tilværelse i klubben sitt juniorlag, Juvenil A, til å starte for et av de mest stjernespekkede mannskapene i verden.

Han har allerede notert seg for to mål og én målgivende, men det er kanskje ikke det som er de mest slående med hans inntog på seniornivå. Fati spiller nemlig med et tilsynelatende fravær av frykt og respekt for nivået, de meritterte motstanderne og omstendighetene for øvrig – på et nydelig vis man ikke har sett siden Messi og Bojan Krkic herjet som unggutter.

Til tross for en noe svakere oppvisning i Champions League-kampen på Signal Iduna Park, var det ikke noe stort avvik fra det man forventer av en 16-åring som debuterer i den gjeveste klubbturneringen på et av Fotball-Europas tøffeste stadioner.

Varierende utslag

Problemstillingen om spilletid er interessant fordi prestasjonene i ung alder, samt oppmerksomhet og forventningpress det medfører, kan få svært forskjellige utslag for spilleren det gjelder. I ettertid er det ingen som bestrider at det var rett å bruke Messi hyppig som 17-åring, men med Bojan er tilfellet kanskje en annen.

Den hurtige angriperen debuterte på førstelaget ikke lenge etter at han fylte 17 år, men opplevde ikke i nærheten av den utviklingen som Messi gjorde. Bojan ble solgt i 2011 og har siden den gang vært på en rundtur i en haug med klubber – uten særlig hell. Han har senere fortalt at han slet kraftig med blant annet angst og depresjon som følge av presset han opplevde.

En blanding av erfaring og rasjonalitet?

Spørsmålet er hva man trekke ut av utfallet av situasjonen for henholdsvis Messi og Bojan. Begge opplevde lignende omstendigheter, men utfallet ble mildt sagt svært forskjellig. For de som kommer etter argentineren vil et stempel som «den nye Messi» kunne medføre enda mer press.

Sentralt er uansett at klubben bør sørge for at spilleren det gjelder selv føler at han får en riktig og tilpasset utvikling. Det er klart at det er fristende å tenke at Fati vil fortsette å spille jevnlig for førstelaget fremover, men det er nok ikke realistisk når Messi, Dembélé og Suárez er tilbake i full sving. Det er ikke sikkert det er den beste løsningen heller.

Dersom Ansu Fati vil få tilstrekkelig utvikling gjennom kamper med Barça B og treninger med førstelaget, er det sannsynligvis bedre enn at han spiller 15 minutter her og der for førstelaget. Det som uansett er sikkert er at det blir spennende å følge utviklingen hans de neste årene, uavhengig av hvor det skjer.

Mener du at Fati bør fortsette å spille jevnlig for førstelaget?

Referat/vurderinger: Borussia Dortmund (B)

Det ble en jevn og tett kamp i Dortmund der ingen av lagene klarte å få tungen på vektskålen.

BORUSSIA DORTMUND 0 – 0 FC BARCELONA


Kampfakta
57′, Straffebom ved Marco Reus
Gule/røde kort:
Thomas Delaney, Thorgan Hazard – Borussia Dortmund.
Gerard Piqué, Nélson Semedo, Ivan Rakitic – Barcelona.

Reddet av en fenomenal tysk sisteskanse

De gulsvarte gikk som forventet rett i strupen på gjestene, som for anledningen debuterte i den nye, turkise tredjedrakten. Barcelona får imidlertid raskt kontroll på banespillet, og hjemmelaget slurver mesteparten av de gangene de gjenvinner ballen.

Dortmunds kaptein Marco Reus er farlig frempå etter halvspilt omgang, men ter Stegen er herlig fremme og redder med sin eminente taktikk. Resten av første omgang blir en stillingskrig og lagene går til pause på stillingen 0-0.

Humøret lysnet nok et par hos de aller fleste Culés da de så verdens beste fotballspiller i oppvarming like før starten på andre omgang. Det tar ikke lang tid før Dortmund er farlig frempå og Piqué klipper ned en motspiller like foran egen sekstenmeter.

Noen minutter senere er det Semedo som kløner det til ved å felle Jadon Sancho. Straffespark til vertene. Men vår deilige, tyske sisteskanse redder mesterlig. Deretter går ting fra vondt til verre for de gulsvarte når ingen ringere enn Lionel Andrés Messi står klar på sidelinjen.

Dortmund klarer likevel å holde trykket oppe og det smeller i tverrliggeren fra Julian Brandt. Like etter er den kun ter Stegen som holder Barça inne i kampen med to mesterlige redninger. Kampen ebber ut i 0-0.

Spillervurderinger

Ter Stegen 6 BB:
Die Mauer er på plass og forhindrer mål i mot etter 25 minutter. Nydelig strafferedning på et straffespark som strengt tatt skulle blitt tatt om igjen. Varter også opp en avgjørende dobbelredning som nok en gang hindrer Dortmund-ledelse.

Semedo 2:
Klarer ikke å utrette noe særlig fremover, men har relativt grei kontroll defensivt. Blir flyttet over på venstreback når Alba går ut. Svært klønete involvering når han tråkker Sancho på vristen innenfor sekstenmeter, og dermed straffespark i mot.

Piqué 3:
Havner en del på etterskudd og lager et svært farlig frispark for Dortmund like etter pause. Sliter med å få ordentlig kontroll på Dortmunds angripere. Heldig som slipper unna sitt andre gule drøye kvarteret før slutt. Har likevel mange viktige involveringer.

Lenglet 3:
God til å bryte foran Dortmund-angriperne og sparer på den måten kollektivet for mange returløp. Har i likhet med Piqué et par hasardiøse taklinger.

Alba 2:
Blir avkledd defensivt flere ganger i løpet av kampens første halvtime. Pådrar seg en muskelskade før pause og får dermed ikke mer enn drøye 40 minutter på Signal Iduna Park.

Arthur 5:
Styrer midtbanen med autoritet sammen med sin makker de Jong. Merkverdig gode returløp også. Herlig slått frispark mot slutten av første omgang, men dessverre klarer ingen å omsette det. Er kald og rolig gjennom hele kampen og gjør akkurat nok til å forsvare femmeren.

Busquets 3:
Litt rotete kamp fra blekkspruten og klarer ikke å sette sitt preg på banespillet. Klarer ikke å få til det helt store i en trafikkert midtbane. Blir tatt av etter timen.

De Jong 4:
Helt eksepsjonell på å spille av hjemmelagets første press-ledd, som vanlig. Faller i likhet med andre i turkis litt av etterhvert, men bidrar svært godt defensivt i mange faser.

Fati 2:
Tydelig nervøs innledningsvis, forståelig nok. Får betydelig mer innflytelse når han blir flyttet over til venstreving – hans foretrukne posisjon. Klarer ikke å markere seg særlig mer og blir tatt av etter en times spill.

Suárez 2:
Tydelig rusten og får ikke til særlig mye. Blir dermed usynlig i store deler av kampen. Bidrar ikke med noe defensivt, noe som gir medspillerne ekstra mye jobb.

Griezmann 2:
Vil mye, men får det som mange andre ikke helt til i dag. Tydelig at han ikke spiller i sin foretrukne posisjon. Blir i likhet med Suárez usynlig i lange perioder.

Innbyttere:

Roberto 3:
Kommer inn for en skadet Alba og gjør en helt grei kamp. Gjør det han skal, uten noe særlig ekstra.

Rakitic 3:
Blir byttet inn og får den siste halvtimen. Bemerker seg ikke nevneverdig, hverken positivt eller negativt.

Messi 3:
Tydelig at argentineren er ute av kampform, noe som tross alt er forståelig. Prøver og prøver, men klarer ikke å utrette det helt store. Får en god mulighet i kampens siste sekunder.

Er du enig i vurderingene? Diskutér!

Er Valverde god nok for Barcelona?

Barcelona innehar et skyhøyt nivå. Spillerstallen er full av verdensklassespillere, men er Valverde i stand til å lede skuta?

Jeg var i begynnelsen positiv til Valverde. Etter to sesonger har jeg gått lei. Hensikten med denne kronikken er ikke å analysere det taktiske. Det er heller et forsøk på å avlaste min frustrasjon.

2017/2018-sesongen

Valverde startet sin debut sesong som trener i Barcelona med «The Double», altså både serie- og cupgull. Forsvaret som lenge hadde sett ut som vaklende høns kom seg omsider, og Barcelona virket betydelig bedre defensivt. Laget gikk ofte ut i en 4-4-2-formasjon. Dette stod i sterk kontrast til den klassiske 4-3-3- formasjonen vi ‘Culés’ var vant til, men det høstet resultater. Champions League-sesongen derimot gikk ikke som forventet. Ettersom dette var vår første sesong med Valverde var det få som krevde hans avgang.

2018/2019-sesongen

Fjorårets sesong så svært lovende ut. Vi så gode ut, og kollektivt spilte Barcelona til tider forrykende god fotball. Det endte dog med kun ett trofee, og med tanke på at vi lå svært godt an til å vinne «The Treble» endte sesongen svært bittert.

Valverde

Alle gode ting er tre, men jeg tviler på at det blir tilfellet denne sesongen. Valverde er absolutt ikke en dårlig trener, og har tross alt vunnet flere titler med diverse lag. Det virker dog som at han har en manglende karisma, og at spillerne ser mer opp til hverandre enn han. Hovedproblemet mitt er at han ikke er lidenskapelig nok. Jeg har ikke behov for å se han løpe frem og tilbake langs sidelinjen, men det hadde hjulpet hvis han var litt mer utagerende og autoritær. Jeg får følelsen av at han ikke er en nødvendig brikke i dette Barcelona-laget, og at det er spillerne selv som bestemmer hvorvidt dette blir en god sesong eller ei.

2019/2020-sesongen

Selvfølgelig håper og tror jeg Barcelona vinner Champions League. Hvis de ikke vinner serien eller cupen går det fint, ettersom de ikke har løftet CL-trofeet siden 2015. Dette blir dog vanskeligere å realisere med Valverde ved roret, fordi han ikke er en god nok trener. Åpningen av årets sesong har vært moderat. Det er morro at spillere som Ansu Fati får muligheten, men det blir spennende å se hva som skjer på tirsdag. Hvis den dårlig formen fortsetter; hvem vet, kanskje får jeg en tidlig julegave.

Har dere tro på en god sesong med Valverde ved roret?